Mine hester

Min første hest Donna, etter den legendariske Donauwind, kjøpte jeg i 1990. Da hadde jeg gått som avisbud i nærmere 3 år,  brukte konfirmasjons penger og valgt vekk sertifikatet til min 18 år dag. Jeg jobbet med å melke kuer i helgene for å betale oppstallingenJ Så jeg måtte stå på litt selv, noe som jeg har lært mye av. Donna hadde samme far som Abdulla, som ble OL mester i sin tid.

Donna var en så utrolig herlig hest at alle ble glad i henne. Hadde alle hester vært like enkle å ha som henne…Donna fikk jeg ikke konkurrert så mye med p.g.a. skade, men to dressur stevner vi var på ble vi kretsmestre både for jr. og for lag. Jeg valgt å sette føll på henne siden hun ikke ble frisk, etter at jeg hadde vært en tid i England med henne. 11. april 1995 ble Donna’s Daemon født og han har jeg valgt å beholde. Donna sitt andre føll ble født 9. juni 2001 og fikk navnet Donna’s Delight. Donna betydde så mye for meg at jeg greide ikke å sende henne til Gilde, så nesten 25 år gammel gravde jeg henne ned i enden av tomten vår. Hun var fremdeles bare ungdommen i hode og sjel, men med gikt og forkalkninger gjorde at hun skulle få slippe en kald vinter til.

Den andre hesten jeg kjøpete var Urania VI. Hun var en dansk varmblods og ble kjøpt inn i fordi jeg trengte en hest som jeg kunne ha på trinn 1 på ridelærer utdannelsen.. Ordtaket hast verk er lastverk var vel passende for dette kjøpet. Hun var en pen hest, men så lat og seig at hjelpe meg! Jeg solgte henne da jeg var ferdig med trinn1.

Hest nummer tre het Cordial og var  norsk varmblods ridehest. Jeg  kjøpte han som åring av Harry Larsen på Ilseng i 1992 etter at Donna hadde mistet sitt første føll (abortvirus). Etter trinn 1 reiste jeg til England et år for å ri og Cordial ble med. I England ble han faktisk stjelt. Den samme uflaksen opplevde jeg med den neste hesten jeg kjøpte; en engelsk varmblod som het Tricky Mandy. Jeg fikk kjøpe henne billig fordi hun var dårlig ridd. Hun ble dessverre påkjørt og brakk bekkenet.

I 1995 ble heldigvis Donna’s Daemon født og han har vært hos meg siden. Han var etter Ragoni og jeg hadde endelig mitt eget oppdrett! Daemon er litt som poteten; innkjørt, går sprang, dressur og feltritt på et helt ok nivå. Han var spådd som Grand Prix spranghest av Amund Eide og var med i Spektrum på Oslo Horse Show i finalen for 4 åringer. Jeg hadde ikke anledning eller ressurser på den tiden til å gi han de treningsmulighetene han trengte og jeg ble anbefalt å selge han. Men jeg fant ut at jeg kunne jo ikke selge sjelen min, så han ble hos meg.

Jeg ble helge pendler mellom Hønefoss og Starum da jeg tok trinn 2, og etterpå begynte jeg å jobbe på Gjøvik miljøhestesenter. Stallen der egner seg ikke for en til tider krevende hingst, og p.g.a. sikkerheten ved rideskolen valgte jeg og kastrere han. Jeg var veldig i tvil, men han har fått et bedre liv etter det og er mye enklere å ha med å gjøre. Utviklingen hans stoppet litt opp etter en seneskade, og jeg satte han i rehabliterings trening til hestepasseren min Jeanette Stenberg (som fungerer som reserve mor og skal arve han hvis jeg ikke kan ha han merJ) mens jeg gikk trinn 3 på ridelærer utdanningen. Etter trinn 3 har jeg fått 2 skjønne gutter på rappen og har liksom ikke kommet igang igjen. Daemon har vært litt rundt på stevner i sprang og feltritt med Jeanette. Håpet er at jeg skal komme litt igang selv med Daemon nå som Amund Eide er på plass i Lunner.

Donna’s andre føll, Donna’s Delight etter Zalmiak Firfot, ble faktisk min sjette hest. Hun kom litt før termin så jeg og min gode kompanjong Silje Paulsen som bare skulle "bare gi Donna frokost og slippe henne ut før vi skulle på hundeutstilling” oppdaget plutselig at det var kommet et føll…

Plutten som hun blir kalt til daglig fikk noen vekstforstyrrelser på sommer beite som åring, og har av den grunn ikke gjort så mye. Hun fikk vokse i fred. Hun har vært  på noen små dressur stevner med en hestepasser. Hun ble mor i sommer til et hingste føll som Alf Kjetil på stall Alfa skal ha. Føllet skal trolig hete Alfa’s Donauwind. Plutten kommer til å bli solgt til hestepasseren som har tid til å gi henne den trening og oppmerksomhet hun fortjener.