Mine hunder

Min første hund og dalmatiner var INT NORD NL UCH NV-97 Dalmo’s Knysna, til daglig kalt "Karmen". Det var litt tilfeldigheter at jeg endte opp med henne. Jeg skulle ha hund, men var litt usikker på om jeg ville ha dalmatiner, bullmastiff eller ridgeback. Jeg var nesten ferdig med trinn 1 på ridelærer utdannelsen, da jeg ble tipset av Hilde veninnen min, at kennel Dalmo hadde et nytt kull på moren til Hilde sin tispe. Siden jeg var på østlandet tok jeg turen til Mobakken 2 og forelsket meg straks i den brune tispen som var der. Den! tenkte jeg, den blir fin å ha med seg i stallen. Jeg lovte at jeg skulle ta henne på en utstilling, noe jeg også gjorde. Den dagen vi skulle på utstilling var jeg litt sent ute for jeg måtte bare slippe ut hestene først.. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre eller hvordan, men tenkte det måtte være som å mønstre en liten hest.  Det endte med at Karmen ble BIR og jeg ble helt bitt av basillen. Siden ble det mange utstillinger og jeg vant det meste. Jeg meldt på i hytt og pine... det var jo så billig og enkelt, samenlignet med ridestevner. Meg i et nøtteskall. Innimellom utstillingen var Karmen stallhunden jeg ønsket meg, hun hadde et omgjengelig temperament med alt og alle, og når du ikke så henne fant du henne krøllet sammen på et hestedekkenJ

Karmen fikk tre kull under kennel Dalmo. Henholdsvis Dalmo’s T kull, X, Kull og B kull, der de to siste ble født hjemme hos meg på Gjøvik. I T kullet var faren N S UCH Dalmo’s Ringleader, og Dalmo’s Twister og Tracker ble champions. Tracker og Travolta er brukt videre i avl hos kennel Dalmo og svenske Solbo’s. I X kullet ble det kun tre valper og faren var N UCH Dalmo’s Vinston. Dalmo’s Xanadu har blitt nordisk og internasjonal champion samt norsk vinner i 2002 og søsteren Dalmo’s Xantippe er blitt nordisk champion og går klasse 3 agility og klasse 2 lydighet. Alle tre hundene i X kullet er brukt videre i avl henholdsvis hos kennel Dalmo, Lovinda (Xanadu), Luviki (X-Ray Man) og nå min egen kennel Price-Spot (Xantippe). I det siste kullet til Karmen der Dalmo’s Vinston også var far, kom det kun to brune hanhunder som har vært vist lite.

Hadde alle hunder vært som Karmen hadde det ikke vært noe problemer i verden! Jeg kan vel ikke takke Tyge og Kirsti Greibrokk nok for at jeg fikk en så herlig hund. Desverre ble hun bare 8,5 år. hun døde av hjerneblødning. Jeg savner henne hver dag!!

Min andre dalmatiner N UCH Dalmo’s Secret Surprice, kom litt snikene. Min tidligere samboer syns egentllig det var nok men en hund, men jeg ville så gjerne ha "Stine " for hun var nytt blod  og ville være gunstig til kennelen min som jeg planla. Hun fikk navnet Secret Surprice for hun bodde bare "plutselig" hos oss. Stine var en hund med masse personlighet, kanskje ikke blant de smartesteJ men en greiere hund innom hus skal du lete lenge etter. Hun var en drøm med barn, og hun og min eldste sønn Thomas (3) var mye sammen. Hun var også en stallhund men måtte passes på  for hun var ikke så glad i fremmede hunder. Stine fikk et kull under kennel Dalmo der Dalmo’s Onsager var far, Dalmo’s D kull.

Stine fikk en muskelsvinn sykdom og fikk sove november 2005. Stakkers Thomas  han spurte etter Stine hele tiden. Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte da han lånte kikkerten til min far,  så opp i himmelen og konstaterte: ”Mamma, jeg ser ikke Stine.. hun er ikke i himmelen”.

Jeg var så uten hund, noe jeg trivdes dårlig med. Det var nok en del som mente jeg hadde nok med jobb, 2 hester, en gutt på 3 år, og en gutt på 14 måneder,samt 2 stedøttre på 12 og 8 år... men trangen ble for stor. Price-Spot’s første kull ble født i Bergen hos min vennine Silje Paulsen som er deleier på moren Dalmo’s Xantippe. I kullet kom det tre hanhunder og en tispe. Det ble en del pendling mellom Gjøvik og Bergen og lenge tenkte jeg å beholde tispen i kullet. Men det var en brun gutt som utmerket seg, og med i bilen hjem fra Bergen ble lille Mr Herman Friele (Price- Spot’s Are You Ready), oppkalt etter en ikke ukjent bergensk ordfører og kaffeprodusent. Jeg må  innrømme at det var enklere å ha valp uten små barn, men Herman er en tolmodig og  grei sjel, så det ser ut til å gå veldig bra!  Så langt har han blitt BIR på tre valpeshow, så det kan jo være at han går i sin bestemors sko..