Valpedagbok B kull

30.08.07

I helgen som var reise vi til Medevi Brunn fikk med oss den svenske dalmatinerklubben sin spesialutstilling og Dida ble parret med Ridotto Napoleone. Så nå krysser vi fingrene for at det blir valper.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

Henning var med tur retur Sverige uten en protest. Imponerende!

 

mandag 01.10.07

Dagens godvær ble benyttet til tur og litt vassing i sjøkanten for den vordende mor. Det begynner å vise på magen at det er microprikker inn i der.
Magen vokser Kan jeg bytte ballen i en frolic ?

lørdag 13.10.07

2 uker igjen

To uker igjen med venting før valpene kommer. Dida er i fin form selv om hun er like stor  i omfang nå som to dager før hun fikk valpene sist . Ingen humørsvingninger ute å går der nei.  Appetitten er det ingenting å si på, hun påstår stadig at valpene trenger både det ene og det andre nedi der. Når vi lager middag står hun nedenfor komfyren og pusher mat.  Det kan hun nok forsåvidt ha rett i, for det ser ut til at de bruker det hun får i seg,  foruten at magen eser er har hun ikke så mye ekstra andre plasser. Hun er selvsagt med de andre på tur i skogen hver dag men liker å tusle bak ryggen min i "ly" for de to speady Gonzales labardorene som springer som deres siste tur var kommet. Det er i grunnen ganske forståelig. Høydepunktet på dagen er rusletur på grusveien alene med mor før leggetid. Det er også slutt på å ligge på magen, hun prøver stadig vekk siden hun liker å følge med om det kommer noe mat flygende forbi, men må gi tapt og velte seg over på siden ganske kjapt. Litt stilig å tenke på at valpene har fått pels og er ganske ferdig utviklet  med unntak av størrelsen inni der.


 

 

 

 

 

  



 

Sitte bamse er ingen kunst

 

fredag 27.10.07

Valper

På fredags morgen i firetiden meldte valpene sin ankomst og ut kom det ikke mindre enn fem gutter og fire jenter. Så langt ser det ut til at det er fire sorte gutter og en brun, mens for jentene sin del er det tre sorte og en som antakelig er brun. Jevne i størrelsen  var de også og varierte mellom fire til femhundre gram. Fødselen gikk veldig mye lettere enn forrige gang, Dida hadde lagt alle prinsessefaktene på hylla og ploppet ut valper i jevnt tempoog uten noen komplikasjoner, noe som var veldig deilig når enn ikke har drevet med disse tingene i en halv evighet.

Det kom noen flere valper enn sist, og vi er glad for at vi hadde indikasjoner på antallet på forhånd ellers så hadde vi ikke trodd det der og da. Uken før da jeg var innom dyrlegen for å varsle om det forestående foreslo vetrinæren at vi kunne ta et røntgen for å ha litt mer oversikt over hva som kom. Som sagt som gjort og jeg er glad at jeg satt da Hilde dyrlege ringte for å fortelle resultatet av tellingen. Her må en  pent spise i seg alle uttalelser om at det nok ikke kom så mange, men hvordan Didsen har klart å gjemme så mange mikroprikker inni magen er oss en gåte for så stor var hun ikke. En lærer stadig noe nyttFly Swat. Veldig moro iallefall.

Litt bilder fra  i går og i dag:

Livets første  måltid på utsiden  er fortært , med en velfortjent middagshvil i etterkant.

Denne karen sovnet likegodt på vektskålen. Ingen grunn til å la seg stresse

Vi har skjønt at vi går en aktiv tid i vente og ikke minst en livlig jul,  og har allerede bestemt att juletreet i år skal tegnes på veggen   Tree .

 

fredag 02.11.07

Tidlig jul

Først og fremst; takk for alle koselige hilsner i meldingsfeltetValpene er 1 uke i dag og rytmen både på folk og hunder begynner å komme. De første dagene var hektiske - det utrolig hvor ofte sånne småttinger skal ha mat. For å få Dida til å gå ut i nødvendige ærend krevde mye overtalelse de første dagene, men nå slapper hun litt mer av og unner seg en lur i korgen utenfor valpekassen når bandittgjengen sover.

Den som sover synder ikke....

Særlig høflig i matfatet er de heller ikke, det er kamp om de beste plassene i melkebaren. Stort sett spiser de litt på skift sånn at det er god plass men det hender innimellom at alle toger avgårde samtidig.  Den minste tispen har i sånne tilfeller utviklet en særlig teknikk. Hun er ikke tung nok til å hamle opp med de større guttene når de presser og har lett for å bli liggende øverst uten patte. Istedet for å vente til senere borrer hun hodet ned mellom og svømmer seg fram på tvers av alle de andre, skaper fullstendig kaos i rekkene og dermed blir det mye ledig...Teknikken må ha funket for hun ser ut som en liten marsipangris med kulemage. Det gjør de forsåvidt hele gjengen, har fått tidlig julestemning i år etter å ha hengt over valpekassen og sett på de ni små marsipangrisene som ligger der.

 

Her tar man spenntak på det som finnes tilgjengelig

Når de ikke spiser, så sover de - enkelt liv dette her - i utallige sovestillinger:

Den brune hannhunden har fått tilnavnet Gunnar .  Han er en individualist og går gjerne sine egne veier, spiser når de andre sover og har lagt sin elsk på den ene kroken i kassen og liker litt plass rundt seg. Da Dida gikk drektig var det særlig en valp som sparket mye og til tider lage noen absurde utbulninger på magen hennes. Vi spøkte med at det måtte være en Gunnar som hadde laget seg to rom og kjøkken inni der, mens de andre måtte greie seg med hybel. Det er jo vanskelig å vite men den brune hannhunden har nå blitt hetende Gunnar - to rom og kjøkken.

Det var det for denne gangen .

Lørdag 10.11.07

Tideli bom

I kjølvannet av stormen Andrea kom årets første snø her i Bergen, så nå ligger det et par tre cm ute på bakken. Snø er gjerne noe som blir omdannet ganske så hurtig til slaps her på Vestlandet (noe jeg tror de har tatt høyde for i et omtrent ikkeeksisterende brøytebudsjett...) så i går kveld i åtte tiden så jeg barn som ivrig rullet sammen snømenn i mørket. Snakk om entusiasme:-)Ellers så er ukens stalltips at Croqs og slapsete snø ikke er en egnet kombinasjon. Når det er kaldt og snø ute er det desto bedre å ha det varmt og deilig inne, og disse to vet å nikose seg i varmen fra kullingene:

Forøvrig erfarte vi denne uken at det er mye lyd i en sånn gjeng når de er samstemte. Dida er blitt mer avslappet denne uken og tar seg gjerne en tur ut i hagen for å lufte seg.  En formiddag jeg satt fordypet langt inni PC en hørte jeg ikke at hun skrapet på døren fordi hun ville ut. Siden Dida har god kunnskap om hvordan en lukker opp dører fant hun ut at hun ikke gadd å vente på at jeg skulle bli ferdig ved pc og åpnet døren selv.  Det unisone hylet fra bandittgjengen da kaldluften traff de i rompen fikk meg definitivt ut av kontorstolen og det var like før pc skjermen fikk seg et kakk av hodet mitt.  Kaldluft var ikke populært.

Etter litt varmelampe og et skvett (!)  melk fra den slemme moren senket roen seg igjen blant gjengen.

Ganske mett og dorsk dette frøkna her.

Mye har skjedd på valpefronten denne uken. Utviklingen går fort og denne uken har det tittet frem prikker, på dag 14 fikk de fleste øyne og bena er blitt tatt i bruk. Det er underholdene å se hvordan splitt nye ben prøves ut og det blir noen timer henging over valpekassen.

Bambi på avisen

Forrige kull var bare fire så da var det ikke behov for å merke valpene for å holde rede på hvem som var hvem. Denne gangen var det flere og vi har måttet ty til neglelakk for å skille. En ikke helt enkel afære når valpen spreller og en skal bare sette et lite....ups merke og Dida som mener at det hele er tull (hun vet jo forskjell) og slikker det iherdig av. Prikkene er derfor en kjærkommen avløser for blå og rosa neglelakk

Her er det en som ikke er helt  enig i at det trengs en vask

I går hadde alle åpnet begge øynene ialle fall på gløtt, og de nærmeste par dagene åpnes de helt.

 

fredag 16.11.07

I svart og hvitt

Først litt nyheter fra andre steder enn valpekassen: Cecilie og Ally var på Stord på utstilling forrige søndag og fikk en finfin kritikk og HP av dommer Åke Cronander. Sjåføren til Cecilie, Linda, gikk hen og fikk sitt første cert og BIR med tispen Perdita's Alive and Kicking  og Shospot's Daddy Boy ble BIM. Gratiss til alle tre . Dino derimot har hatt kennehoste som det går mye av i Bergen for tiden, men ettersom en kan tolke rapporten fra Breivikdalen har det vært god forpleining og mye skånekost på den karen. Til og med fra pus.

Denne karen her trenger ikke mer skånekost, er så mett at det ikke er plass til tungen innabords.

Uken har gått urolig fort, vips så var det helg igjen og valpene er en hel uke eldre. På jobben har vi den vanen at vi leser quiz og horoskopet vårt høyt i lunsjen, ofte med påfølgende diskusjoner hvorvidt dagens tekst passet så langt  (nå fikk dere tiltro til psykiatrien tenker jeg).  Gårsdagen horoskop er det beste så langt; det sto nemlig at det var en tendens til å se det meste i svart hvitt for tiden. Kunne ikke sagt det bedre selv.  Det er akkurat det det gjør, og derfor blir bildene i dag det samme.

Stor - Liten I Stor - Liten II

 

Valpene sover i lengre økter nå , men de har vært så pass våkne at en har fått inntrykk av hvordan de ser ut med de nye øynene. De virker veldig fornøyd med den nye sansen og driver og jakter på haler og ting som beveger seg. Veldig underholdende. Ellers så har tenner så vidt begynt å vise seg og de har begynt å løfte hodet og "flagre" med ørene dersom en smatter litt høyt til de.

Denne halen er fin å jafse litt på, selv om eieren ikke er enig "Hørte du noe? jeg tror de sa det var mat nå"

 

De første klossete forsøkene på å gjøre lekebevegelser har også vært observert, og tidvis er det noen som hyler høylytt fordi sidemannen drar i et øre eller et bein. Leking  er klart lettere for de som ikke har for mye slagside på valkene men å gå og logre samtidig er fremdeles en øvelse for viderekomne.

Valpene fikk i går for første gang smake annen mat enn melk, de fikk hver sin liten kule med karbonadedeig. Det falt i smak  og det var en iherdig seanse med smatting, risting på hodet og forsøk på å slurpe maten i seg. De har fått litt i dag og. De er også blitt mer interesert i det som foregår rundt seg og tar mer kontakt med oss. Når vi tar hånden ned i kassen kommer det stabbende og logrer når de kjenner lukten.

Så mye utvikling er rett og slett til å bli trøtt av.

fredag 23.11.07

Valpene er fire uker i dag og denne uken har de lekt Columbus og utforsket ting rundt seg med stadig nye oppdagelser.  Vaskerommet har mye spennende å by på for en liten sjel som ikke har sett så mye før. I tillegg har de hatt fremmede mennesker på besøk og fått hilst på noen andre enn meg og Atle. Alltid veldig spennende å se hvordan hver enkelt takler nye hendelser. Atle har vært sykemeldt på grunn av ryggen denne uken og hatt privilegiet  med å kose med valper, mens u.t har fått noen sårt tiltrengte timer ekstra på jobb. Ellers er det sent i seng og tidlig opp som gjelder når en har valper.

Denne karen har en pep talk med moppen Denne lille frøkna (som har blitt hetende Vita - forkortelse for Favorita...) har jumpet over dørkarmen og erobret seg helt inn på kjøkkenet. Bossposen som henger utenpå skapet var nok så uforutsigbar at det er best å nærme den seg litt varsomt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Valpene har fått rutine på spisingen denne uken og har skjønt at når de blanke dingsene  og smatting betyr at det er godsaker på gang. Da siger de ut av hundesenga og tøffer avgårde mot skålene. Denne frøkna her synes kanskje at Gummifrosken (som noen har satt bort til matfatet  ) ikke fortjener maten hennes, og at den burde vært forbeholdt de med litt bedre rasepreg.

To av gutta Valpene har fått inn en hundeseng å ligge siden de nå er så store at de klarer å karre seg oppi selv. Det var et populært innslag ved det forrige kullet og det var ikke mindre populært hos denne gjengen. De gnurer som små murmeldyr oppi der, leker og koser seg.

Gunnar har gitt opp bohemtilværelsen sin og funnet ut at det sosiale liv er ganske så kjekt. Det aller kjekkeste er likevel å låne sengen til mamsen og sloss med den fine tauknuten. Tauknuten mangler totalt oppdragelse og må settes på plass med noen gode knurr. Tøffeste gutten på vaskerommet ser du - dvs helt til den minste tispen kommer og drar han litt i øret- det synes Gunnar er unødvendig hardhendt og skriker etter hjelp fra mamsen.

Dida synes at valpetenner er noe dritt og prøver stadig nye ting for å få valpene til å skjønne at de ikke skal bite.

Denne karen  og broren kom tassende ut i TV stuen i kveld og fikk lov å se på Idol  på hver sitt fang. God valpesosialisering innebærer en hvis mengde TV titting med ulikt innhold. 

 Nå gleder vi oss til at valpene kan bli gamle nok til å være ute så vi kan få tatt  noen utebilder i skikkelig lys

lørdag 1.12.07

Besøk

Denne uken har vi hatt en del besøk. Takk og lov får en nesten si for da slipper vi her hjemme å stå for all underholdningen og stimuleringen av valpeneForrige helg hadde vi to besøk med barn, der blant annet fadderbarnet mitt Elise kom med mor og lillebror Øystein. Elise hadde pyntet seg som en hør og bør når en drar på besøk, men ut over i besøket ble nok den fine kjolen og strømpisen utsatt for både det ene og det andre. Valpene satte stor pris på det nye innslaget på sosialiseringslisten  og gjorde sitt ytterste for å innynde seg hos besøket.

Endelig noen vi rekker opp til:-)

Øystein syntes valpene var spennende

 

Elise er ganske fornøyd ut hun også

 

Valpene har begynt å ta i bruk lekene sine for fullt denne uken og et par av de går og bærer på ball og tauknuter støtt. teppe i korgen er stadig gjenstand for haloi og i tilegg er de utrolig morsomme når de ser speilbildet sitt i steikeovnen eller de store vinduene i stuen.

 

  denne frøkna er slett ikke sikker på om teppet har noe godt i sinne så det tryggeste er nok å drepe det en gang for alle
Gutta skal ikke være noe verre og etterhvert er de flere som engasjerer seg i jobben Tror teppet kan glemme noe after life etter at denne gjengen er ferdig
Ellers så går de ikke av veien for å dra en del i hverandre. Førstemann oppi valpekorgen er 10 cm høyere enn de neste som kommer og mer skal det ikke til for å bli konge på haugen. De har også hatt seg en del turer ut på trappen og på terassen noe de syntes var ufyselig kaldt og veldig spennende. Didikken koser seg med bebisene sine og har roen for tiden. Hun har begynt å engasjere seg mer i lek med de og har det morsomt med å la de tro at de kan få ballen eller tauknuten hun har...

Vi hadde oss en morsom episode her tidligere i uken som innsikt i hvordan verden det ser ut fra gulvet. Døren inn til valperommet er hvit, og når valpene har lyst å komme inn på kjøkkenet eller inn igjen på valperommet så står de og piper på den døren. Oppvaskemaskinen som er på kjøkkenet er også hvit og står i andre enden av kjøkkenet. Det tok en stund før vi skjønte greien da valpene satte seg forann oppvaskemaskinen og hylte. Etterhvert gikk det opp for oss at de trodde det var døren... og de ville inn og lalle sengen.

 

søndag 23.12.07

6 uker

Valpene var 6 uker på fredag så her er det full rulle om dagene med besøk, vasking og valper som vil ut å se på livet.  For to uker siden lå de i korgen sin og var nusselige små bebiser som stabbet avgårde. Når en nå entrer vaskerommet om morgenen i 6-7 tiden (da har de gjerne vært våkne en liten halvtime) er de elleville over å få selskap og viser det med henge seg etter tennene i buksebena. Med fire valper  på hvert ben er det en kunst å komme seg til midten av rommet for å få satt ned maten. Dida vet hvordan de er om morgenen og venter klokelig med å komme inn til den verste sulten er stilt. Hun har ikke planer om å få mer hengepupper enn streng tatt nødvendig tror jeg. Mens de spiser er det om å gjøre å få begynt på rengjøringen, men å vaske gulvet med moppen har vi begynt å utsette til gjengen er blitt lempet ut. Det er relativt lite effektivt å moppe  noe som helst  når valpene synes det er verdens kjekkeste jaktlek.

  

Liten - større - stor. Vips så har en vokst ut av en kenwood bakebolle.

Det er anderledes å ha valper om vinteren. Sist gang var det sommer og sol og de kunne være ute lenge om gangen. Nå må vi heller fordele det slik at de får korte turer ut på og heller litt flere. Om morgenen og kvelden er det bekmørkt, men Atle har fikset byggelys, så det i det minste går ann å se hvor de blir av siden de har et mål med inngjerdet hage å boltre seg på. De elsker å være ute og vil helst ikke inn selv om de egentlig nærmest hakker tenner siden det har vært ned mot null grader i luften de seneste dagene.

De er noen naturtalenter på gartnerarbeid Litt kaldt på bena
weee Ellers er det oppdragelse som har vært det store denne uken både fra Dida sin side og fra de andre voksne hundene. Dida sin oppdragelsesteknikk betår nærmest i bakholdsangrep med forlabbene. Det kan jo være at hun egentlig underviser i fallteknikk. Hva vet jeg.

Frøya har nok en mer klassisk streng gammel sur dame (iallefall til du har lært å hilse høflig) pedagogikk.  Tidligere i uken var hun og Anders ute med alle valpne i hagen fo første gang. Det er vel sånne situasjoner en burde hatt på film. To av valpene toget avgårde med lek og melk i blikket mot denne spennede nye brune damen. Frøya har en ganske grov og dyp stemme til å være dame og den fikk valpene høre så omtrent ørene flagret bakover. Alle valpene gikk i nøyaktig den samme fellen og nå har de lært seg å neie og bukke for damen i brunt før de får lov å komme bort. Den som hilser penest får til og med en smak av  pinnen

De har også hatt seg et par turer ut i skogen på andre siden av gjerdet. Det er jo fantastisk mye spennende å finne ut av. Noen kvelder avsluttes med at de er inne i TV stuen hos oss, leker med bean baggen, kosten og feiebrettet eller prøver å komme seg nedi en sko. De er også blitt mye mer opptatt av detaljer og får nå med seg at noe skjer på TV. Gunnar er henrykt over Bones....

Et sjeldent øyeblikk der hele gjengen er våken men i korgen.

 søndag13.01.08

Fnif og Fnaf

Godt Nyttår

Foto: Erlend Bjånesø

På tide med litt oppdateringer, etter en lite pc ferie til fordel for andre formål som valpetrening og familiebesøk. Heidi var her i julen og fikk sett på gjengen så da blir det litt hundeprat på oss. Julen ble feiret på behørig vis og julaften gikk veldig fint med alt av folk og fe og Atle sin mamma som svinget seg i grytene. Søsteren min Ingvild som har to prikker fikk nok den flotteste gaven av sin kjæreste:

 De fleste valpene har forlatt redet rett før og i løpet av julen så på sett og vis har roen nå senket seg - allefall har det minket betraktelig på vaskingen.  De voksne hundene driver å purker og sover som hundreårs søvnen har tatt de - tror de er glad for at det har minket på barnehagedriften. De som lager liv i leiren er de to jentene Bag of Tricks og Bright Side of Life for tiden under kallenavnene Fnif og Fnaf. Når du kommer inn om morgenen, danser de lykkedansen og kappes om å nyse mest så det høres ut som fnif fnaf fnif fnaf - derav kallenavnene, iallefall til vi kommer på noe bedre. Navnevalg er en alvorlig sak her i huset. Den ene skal bli her hos oss og den andre skal muligens til Eidsvoll, vi venter litt på avklaringer. Greie jenter er de iallefall å ha i hus.

 

Ellers har de andre valpene funnet seg tilrette i nye hjem. Førstemann ut var Billy the Kid som heter Balder til daglig. Han har flyttet til Yven ved Sarpsborg hos Linn Marie og Fredrik og nyter tilværelsen som enebarn, og i tillegg har han Nina sin Herman som lekekompis.

Billy the Kid/ Balder

Nestemann ut var eneste brune prikken i kullet Brown Sugar alias Gunnar. Han skal bo i Oslo hos Fredrik, Wenche og Ida (4). Ida har bestemt at han skal hete Bruno, som definitivt er et mer kledelig navn enn Gunnar. Han følger med til barnhagen hver dag og gjør vistnok stor lykke

Brown Sugar/Bruno

Samme dag reiste og så minste gutten i kullet Bone Collector til Eva og Thor Åge og deres barn i Åsane. De hadde hatt familieråd før de hentet han og bestemt at han skulle hete Ponti. Åsane er heldigvis ikke så langt unna så da blir det nok noen fellestreninger sammen med han fremover. Treningen på ulike triks er iallefall i full gang

Bone Collector/Ponti

En i kullet, Blessing in Disguise, tok turen til Sverige til Grethe og Kurt, der han plager livet av sine to dalmis onkler og koser seg med å spise uante mengder hestemøkk. Kan livet bli bedre? En liten tornado av en prikk med vakker sangstemme som heter Morgan til daglig.

Blessing in Disguise/Morgan

Therese og hennes familie fra Voss var tidlig og flere ganger og såg på valpene og la inn ønske om å få lille isebjørnen som senere ble hetende Be Cool. Sånn ble det og han skal hete Rocky til daglig.

Be Cool /Rocky

Atle sin lille favoritt frøken Black Pearl har havnet her i Bergen på Landås hos Linn Jeanett og Marius. Hun har allerede hils på søstrene sine et par ganger etter at hun flyttet og trent litt med de og Ally. Hun bruker dåreblikket sitt titt og ofte til det hun vil oppnå, og har allerede vært med på en hel uke med snekkerjobbing på dagtid. Skal hete Kiera til daglig.

Black Pearl/Kiera

Tilslutt et par bilder av Fnif og Fnaf som hilser til resten av gjengen både i a og b kullet. Veldig kjekt med alle telefoner og rapporter på mail. Det liker vi!

Bright Side of Life

Blir hos Silje i Bergen og skal hete Java til daglig

Bag of Tricks flytter også til en Silje:-) som bor på Eidsvoll sammen med Ola og katten Bajas. Hun skal hete Kajsa til daglig

 

Kennel Price-Spot ønsker alle i B kullet lykke til!

Heidi og Silje